Ofte stilte spørsmål
Vi har samlet spørsmålene som kommer oftest fra nybegynnere og journalistikkstudenter. Finner du ikke svaret du leter etter, kan du skrive til oss via kontaktsiden.
Hvem passer kurset for?
Kurset er laget for journalistikkstudenter og nybegynnere i Norge som vil lære feltreportasje og intervjuteknikk fra grunnen av. Du trenger ingen journalistisk bakgrunn. Det hjelper om du er nysgjerrig, liker å snakke med folk og er villig til å øve på nøyaktighet. Også de som skriver for lokallag, skoleaviser eller egne prosjekter har nytte av innholdet.
Er delightfulpedestrian en aktiv redaksjon?
Nei. delightfulpedestrian er en utdanningsplattform for journalistikk, ikke et redaksjonelt medium. Vi publiserer ikke nyheter og dekker ikke aktuelle saker. Alt innholdet er øvelser, veiledninger, regneark og sjekklister som skal hjelpe deg å lære metoden. Du bruker dem selv, på dine egne saker og i dine egne omgivelser.
Hvilke moduler består kurset av?
Kurset har seks moduler: bakgrunnsresearch, intervjuforberedelse, feltnotater og observasjon, kildevurdering og verifisering, gjennomføring av intervjuet og bygging av en ansvarlig rapport. Rekkefølgen følger arbeidsprosessen i en reportasje, fra du kartlegger en sak til du setter sammen funnene. Du kan også ta én modul om gangen i ditt eget tempo.
Hvor mye tid må jeg sette av?
Det avhenger av hvor grundig du vil øve. En modul kan gjennomgås på noen kvelder, men øvelsene i felt tar ofte lengre tid fordi du skal ut og observere eller snakke med folk. Vi anbefaler å jobbe jevnt og ikke jage gjennom. Du bestemmer selv tempoet, og ingenting har frister.
Trenger jeg spesielt utstyr?
Nei, ikke mye. En notatbok, en penn og en telefon eller opptaker er nok til de fleste øvelsene. Regneark og sjekklister bruker du på en vanlig datamaskin. Til intervjuøvelsene er det lurt å ha en venn eller et familiemedlem som kan stille opp som øvingspartner, men du kan også øve alene med intervjuarkene.
Får jeg et kursbevis eller en autorisasjon?
Nei. Kurset gir ikke offentlig godkjent utdanning, og vi utsteder ingen sertifikater som skal brukes i jobbsøknader. Det du sitter igjen med, er ferdigheter og arbeidsmetoder du kan vise frem gjennom egne tekster og prosjekter. Vi lover heller ikke jobb eller inntekt, men et solid grunnlag å bygge videre på.
Hvordan jobber dere med etikk og kilder?
Etikk er ikke en egen avsluttende leksjon, men går gjennom hele kurset. I modulen om kildevurdering lærer du å sjekke troverdighet, krysssjekke opplysninger og dokumentere hva du faktisk vet. I rapportmodulen øver du på riktig bruk av sitater, kontekst og hensyn til de du skriver om. Respekt for kildene står sentralt.
Kan jeg få veiledning på det jeg skriver?
Ja, som en egen tjeneste. Instruktørene tilbyr gjennomgang av øvelser og rapportutkast mot betaling, og detaljene står på prisssiden. Alt innholdet i selve kurset kan du bruke uten å ta kontakt. Ønsker du veiledning, sender du en henvendelse via kontaktsiden, så får du en skriftlig bekreftelse.
Slik får du mest ut av kurset
Kurset er bygget for å brukes, ikke bare leses. Hver modul inneholder øvelser, regneark og sjekklister som du fyller ut mens du jobber med en reell sak du selv velger. Det kan være en lokal sak i nabolaget, en forening du kjenner eller et tema du er nysgjerrig på. Poenget er at du øver på håndverket, og det lærer du best ved å gjøre det.
Start gjerne med modulen om bakgrunnsresearch, selv om du er fristet til å hoppe rett til intervjuene. God forberedelse gjør samtalene bedre, og notatene du lager tidlig, blir et nyttig utgangspunkt senere. Mange nybegynnere oppdager at halve jobben er gjort før de møter den første kilden.
Ta med deg notatboken ut i felt og øv på å skille det du ser fra det du tolker. Skriv hva som skjer, ikke hva du tror det betyr. Denne vanen er grunnlaget for nøyaktig reportasje, og den blir sterkere for hver gang du bruker den, enten du står på en torgplass eller sitter i et møte.
Når du har gjennomført en øvelse, bør du lese notatene dine på nytt noen dager senere. Se etter påstander uten belegg, ord som farger fremstillingen og steder der du mangler en kilde. Slik lærer du å lese deg selv kritisk, noe som er like viktig som å lese andre. Sjekklistene i kurset gir deg en fast rekkefølge å gå gjennom.
Til slutt: vær tålmodig med deg selv. Intervjuteknikk og verifisering kommer ikke på én dag, og de første forsøkene blir sjelden perfekte. Det er normalt. Bruk instruktørenes eksempler som støtte, gjenta øvelsene som føltes vanskelige, og la nysgjerrigheten drive deg. Respekt for de du snakker med, og for leserne, gjelder fra første øvelse.
