Hva et åpent spørsmål er
Et åpent spørsmål er et spørsmål som ikke kan besvares med ja eller nei, og som ikke legger svaret i munnen på den du snakker med. «Hva skjedde da du kom frem?» er åpent. «Ble du redd da du kom frem?» er lukket, og det legger dessuten inn en følelse som kilden kanskje ikke hadde. Forskjellen virker liten på papiret, men i samtalen er den stor.
Når du stiller et åpent spørsmål, overlater du til kilden å velge hva som er viktig. Det gir ofte detaljer du ikke visste å spørre etter, og det gir deg et sitat som er kildens eget og ikke ditt. I Modul 5 øver vi på dette gjennom korte rollespill, der du bytter mellom å spørre og å observere hvordan spørsmålsformen endrer svaret.
Fagordet brukes litt løst i bransjen. Noen mener alle spørsmål som begynner med hva, hvordan eller hvorfor automatisk er åpne. Det stemmer ikke alltid: «Hvorfor var du uenig?» kan føles som en anklage og få kilden til å forsvare seg i stedet for å fortelle.
- Åpent: kan ikke besvares med ja eller nei
- Lukket: kan besvares med ett ord
- Ledende: legger svaret eller en følelse inn i spørsmålet
Oppfølgingen er der intervjuet vinnes
De fleste nybegynnere legger mest arbeid i å formulere det første spørsmålet. Men det som avgjør kvaliteten, er det du sier etter at kilden har svart. Oppfølgingen viser at du har lyttet, og den gir kilden lov til å utdype uten å føle seg avhørt.
Enkle oppfølginger fungerer best. «Kan du fortelle mer om det?» eller «Hva mener du med …?» er nok, så lenge du faktisk bruker kildens eget ord. Du trenger ikke å virke klok. Du trenger å være nysgjerrig og la stillheten gjøre jobben i noen sekunder lenger enn det som føles komfortabelt.
I øvelsene i modulen går vi gjennom opptak av egne samtaler og teller hvor mange ganger du avbrøt, og hvor mange ganger du fulgte opp. Det er ubehagelig første gang, men det er den raskeste måten å se mønstrene dine på.
- Bruk kildens eget ord i oppfølgingen
- La det gå to–tre sekunders stillhet før du sier noe
- Spør om eksempler, ikke om meninger
Vanskelige spørsmål uten å bli konfronterende
Av og til må du spørre om noe kilden helst slapp. Da hjelper det å skille mellom å være direkte og å være aggressiv. Et direkte spørsmål er kort, saklig og stilles uten tonefall som antyder skyld. «Du har sagt at tallene stemmer. Hvordan kom du frem til dem?» er et eksempel.
Det hjelper å varsle: «Nå kommer et spørsmål som kan være ubehagelig, men jeg vil gjerne ha din versjon.» Det gir kilden en sjanse til å forberede seg, og det viser at du ikke prøver å felle noen. Samtidig må du ikke be om unnskyldning for spørsmålet, for da svekker du det selv.
Hvis kilden unngår å svare, kan du gjenta spørsmålet rolig med litt andre ord. Gjør det én gang, kanskje to. Et uteblitt svar er også informasjon, og du kan skrive at kilden ikke ønsket å svare, så lenge du kan dokumentere at du spurte.
Å lytte er en aktiv jobb
Lytting i intervjuet handler om å legge merke til det som blir sagt, og det som blir stående usagt. Når du er opptatt av neste spørsmål på arket ditt, går du glipp av det kilden nettopp ga deg. Derfor bør intervjuarket være en støtte og ikke et manus.
Praktisk betyr det at du har noen få nøkkelspørsmål du må innom, og at resten får følge samtalen. Skriv korte stikkord mens kilden snakker, og marker steder hvor du vil tilbake. Øyekontakt og et lite nikk gjør mer for samtalen enn en perfekt formulert setning.
Marker også i notatene hva som er sitat, og hva som er din egen oppsummering. Det blir viktig senere, når du skal bygge rapporten og trenger å vite hva kilden faktisk sa med egne ord.
- Hold intervjuarket som støtte, ikke manus
- Marker sitater og egen tolkning ulikt i notatene
Å avslutte samtalen på en ordentlig måte
Mange samtaler slutter brått fordi tiden er ute. En bedre avslutning har to faste spørsmål: «Er det noe jeg ikke har spurt om, som du mener jeg bør vite?» og «Er det noen andre jeg bør snakke med?» Det første gir ofte det beste materialet i hele samtalen.
Fortell også hva som skjer videre: hvordan opplysningene skal brukes, og om kilden får se sine egne sitater på forhånd. Lov bare det du kan holde. Det er bedre å si at du vil ta kontakt hvis noe er uklart enn å love noe du ikke har kontroll over.
Takk kilden, og skriv ned umiddelbart hva du husker som ikke kom med i notatene. Minnet svekkes raskt, og de første minuttene etter samtalen er de mest verdifulle for å fylle ut hull.
Slik øver du på egen hånd
Du trenger ikke en redaksjon for å bli bedre. Be en venn eller et familiemedlem om å fortelle om noe de har opplevd, ta opp samtalen med deres tillatelse, og hør på den etterpå. Tell åpne og lukkede spørsmål, og merk deg hvor du avbrøt.
Skriv deretter tre alternative oppfølgingsspørsmål til hvert sted der samtalen stoppet opp. Denne øvelsen er enkel, men den bygger nettopp den muskelen som gjør at du i en ekte situasjon har noe å si i stedet for å lete etter neste punkt på arket.
Gjenta øvelsen med ulike personer. Samtalen med en som snakker mye er helt annerledes enn samtalen med en som svarer kort, og begge deler må du kunne håndtere rolig og respektfullt.
- Ta opp med samtykke og lytt gjennom opptaket
- Skriv alternative oppfølginger til stoppene
Fagordene i intervjuet er enkle når du ser dem i bruk. Et åpent spørsmål gir kilden plass, en god oppfølging viser at du lytter, og en ryddig avslutning gir deg det du ikke visste å spørre om. Ingen av delene krever særlig utstyr, bare øvelse, tålmodighet og respekt for den du snakker med. Begynn gjerne med én samtale denne uken, og hør på den etterpå.