Spørsmålet som kommer oftest
Nesten hver kullstart går det samme: en deltaker rekker opp hånden og spør hvor mye man egentlig skal skrive når man står på stedet. Noen frykter å gå glipp av noe og fyller tre sider på ti minutter. Andre skriver tre linjer og står igjen med et vagt inntrykk når de kommer hjem. Begge deler er forståelig, og begge deler kan øves bort.
Svaret mitt er at notatene skal være nok til at du kan gjenskape situasjonen uten å fylle hullene med fantasi. Det er hele målestokken. Hvis du etter en uke leser notatene og kan se for deg rommet, hvem som sa hva og hva du selv la merke til, har du skrevet riktig mengde. Hvis du må gjette, mangler det noe.
Det du alltid bør skrive ned
Start med rammen: sted, tidspunkt, vær og lys, hvem som var til stede og hva som foregikk da du kom. Dette virker kjedelig mens du skriver det, men det er nettopp disse opplysningene som forsvinner først fra hukommelsen. Skriv dem i løpet av de første minuttene, før du blir revet med av det som skjer.
Skriv deretter det du kan sanse direkte: hva du ser, hører, lukter og tar på. En tom parkeringsplass klokken sju om morgenen er ikke det samme som en parkeringsplass med fem biler og en mann som skraper frost av frontruten. Konkrete detaljer gjør notatene brukbare senere, og de tvinger deg til å se heller enn å oppsummere.
Sitater skriver du ordrett, med anførselstegn, og du markerer tydelig hvis du bare har fått med deg deler av en setning. Tall, navn og stavemåter noterer du sakte og kontrollerer om mulig med personen selv.
- Sted, dato, klokkeslett og hvem som var til stede
- Det du selv ser, hører og kjenner, uten pynt
- Ordrette sitater med anførselstegn
- Tall, navn og stavemåter, kontrollert på stedet
Skille mellom observasjon og tolkning
Det vanskeligste for nybegynnere er å holde det du så adskilt fra det du tror. «Mannen virket sint» er en tolkning. «Mannen klemte rattet med begge hender og svarte uten å se på meg» er en observasjon. Den andre setningen lar leseren trekke slutningen selv, og den lar deg senere vurdere om tolkningen holdt.
Jeg anbefaler å dele siden i to kolonner, eller bruke en egen parentes for egne vurderinger. Da ser du i ettertid hva som var fakta og hva som var inntrykk. Du trenger ikke slette inntrykkene, de kan peke deg mot spørsmål du bør stille. Men de skal aldri blandes inn i det du senere presenterer som beskrivelse av hva som skjedde.
Det du trygt kan la ligge
Du trenger ikke skrive ned alt. Generelle fraser som «folk var travle» eller «stemningen var god» gir deg lite å arbeide med. Det samme gjelder lange gjengivelser av ting du uansett kan slå opp, som åpningstider på en offentlig nettside eller årstall som står i en artikkel du allerede har lagret.
Du kan også la være å skrive ordrett det som bare er bakgrunnsstøy i samtalen. Poenget er ikke å lage et fullstendig referat, men å fange det som kan bli viktig. Når du er usikker, skriv et nøkkelord og en linje, så kan du fylle ut samme kveld mens du fortsatt husker.
Slik øver du i en vanlig uke
Du trenger ikke en reportasjeoppdrag for å trene. Sett deg ti minutter på en kafé, en buss eller et torg, og skriv bare det du kan observere. Ingen vurderinger, ingen overskrifter. Gjør det tre ganger i uken, og bytt sted. Etter to uker merker de fleste at blikket blir mer presist.
En god øvelse er å bytte notater med en medstudent og se om dere kan beskrive samme sted ut fra den andres tekst. Det som ikke kommer fram, var ikke tydelig nok skrevet. I Modul 3 bruker vi nettopp denne øvelsen, med et ark som skiller observasjon, sitat og egen kommentar.
- Ti minutter, ett sted, bare observasjoner
- Skriv fullstendig samme kveld
- Bytt notater og sjekk om stedet kan gjenkjennes
Når notatene skal brukes
Notater har ikke verdi før du kan finne tilbake i dem. Skriv dato og sted øverst på hver side, nummerer sidene, og legg en kort linje med emne i margen. Når du bygger en rapport, vil du ha mulighet til å peke på hvor en opplysning kom fra, og det er en del av det å være ærlig overfor leseren.
Les gjennom notatene så snart du kan etter oppdraget, og marker det som er uklart. Det du ikke forstår nå, forstår du enda dårligere om en måned. Spørsmål som dukker opp, tar du med i neste samtale eller kildesjekk, i stedet for å dikte deg til svaret.
Svaret på det vanligste spørsmålet er altså ikke et sidetall, men en test: kan du gjenskape situasjonen uten å gjette? Skriv det du kan sanse, ordrette sitater og sikre fakta, hold tolkningene adskilt, og la generelle fraser ligge. Øv i det små på vanlige steder, og la notatene bli et arbeidsredskap du kan stole på når rapporten skal bygges.