Hva modulen går ut på
Modul 4 er den delen av kurset der vi bremser ned. Etter research, intervjuforberedelse og feltnotater har du samlet mye materiale, og nå skal du finne ut hva av det du faktisk kan stå inne for. Modulen heter Kildevurdering og verifisering, og kjernen er enkel: du skal kunne si hva du vet, hvordan du vet det og hvor sikkert det er.
Jeg skriver dette som hovedinstruktør i feltreportasje, og jeg ser ofte at nybegynnere blander sammen det en kilde sier og det som er dokumentert. Modulen skiller de to fra hverandre med faste arbeidsark. Du får en sjekkliste for kilden, en for selve opplysningen og et dokumentasjonsark der alt føres inn.
Kurset er en utdanningsplattform, ikke en redaksjon. Øvelsene bruker derfor materiale du selv finner eller får utlevert som treningstekster, og ingenting du publiserer noe sted. Det gir deg rom til å gjøre feil uten at noen blir skadelidende.
- Kilden: hvem er det, og hva kan vedkommende vite førstehånds
- Opplysningen: kan den kontrolleres mot noe annet
- Dokumentasjonen: hva har du, og hva mangler
Sjekklisten for kilden
Den første sjekklisten stiller spørsmål om kilden, ikke om innholdet. Var personen til stede? Har vedkommende en interesse i hvordan saken fremstilles? Er informasjonen førstehånds, videreformidlet eller gjengitt fra noe annet? Du krysser av og skriver én setning til hvert svar, slik at vurderingen din kan leses av andre.
Mange hopper over spørsmålet om interesse, fordi det føles anklagende. Men det handler ikke om at noen lyver. En naboforening, en kommunal saksbehandler og en privatperson ser alle saken fra hvert sitt sted, og det stedet påvirker hva de legger vekt på. Å notere det er en del av nøyaktigheten.
I øvelsen får du tre korte beskrivelser av kildesituasjoner i treningsmaterialet og skal rangere dem etter hvor mye du kan bygge på. Poenget er ikke riktig fasit, men at begrunnelsen din holder.
Krysssjekk uten å gå i sirkel
Krysssjekking betyr å finne en uavhengig kilde til samme opplysning. Uavhengig er nøkkelordet. Hvis to tekster sier det samme fordi den ene har kopiert den andre, har du én kilde, ikke to. Modulen viser hvordan du sporer en opplysning tilbake til opphavet før du teller bekreftelser.
Vi bruker et regneark der hver opplysning får en rad. Kolonnene viser kilde, type kilde, hvem som har bekreftet, og status. Statusene er få og tydelige: bekreftet, delvis bekreftet, ubekreftet og motsagt. Det hindrer at en halv bekreftelse sniker seg inn som en hel.
Det tar litt tid å vende seg til, men de fleste merker raskt at regnearket gjør det lettere å se hvor hullene er. Da vet du også hva du må spørre om i neste samtale.
- Spor opplysningen til første ledd
- Før hver opplysning på egen rad
- Bruk bare de fire statusene i arket
Å dokumentere hva du vet
Dokumentasjonsarket er det som skiller et notat fra en rapport. Her skriver du hva du har fått, fra hvem, når og på hvilken måte: intervju, dokument, egen observasjon. Du markerer også hva som er din tolkning. Når rapporten senere skal bygges i modul 6, kan hvert utsagn spores tilbake til en linje i arket.
En vane jeg ber deltakerne ta med seg, er å skrive ned det du ikke vet. Det virker unødvendig, men en liste over åpne spørsmål gjør neste steg tydelig, og den hindrer at du fyller hull med antakelser. Det er mer ærlig overfor både deg selv og leseren.
Arkene er laget for å brukes på egen hånd, i ditt eget tempo, og de fungerer like godt på papir som på skjerm.
Typiske snublesteiner
Den vanligste feilen er å la en overbevisende kilde veie tyngre enn en kontrollert opplysning. Den som snakker trygt og detaljert, virker troverdig, men detaljer kan ikke sjekkes av seg selv. Sjekklisten tvinger deg til å spørre hva som faktisk kan kontrolleres.
En annen feil er å rydde bort motstrid. Når to kilder sier ulike ting, er fristelsen å velge den som passer best. Modulen lærer deg å beholde begge i arket, merke dem som motsagt og vurdere hvorfor de avviker. Noen ganger er forklaringen bare ulik definisjon av samme begrep.
Til slutt: for mange stoler på siste kilde de snakket med. Rekkefølgen du møter folk i, sier ingenting om hvem som har rett.
- Tillit som erstatning for kontroll
- Motstrid som slettes i stedet for å noteres
- Siste kilde som får siste ord
Hva du kan vente deg denne høsten
Du jobber deg gjennom modulen i den rekkefølgen som passer deg: først kildearket, så krysssjekk-regnearket, så dokumentasjonsarket, og til slutt en samlet øvelse der du vurderer et lite materiale fra start til slutt. Hver del tar kort tid, men oppgavene blir mer krevende underveis.
Modulen gir deg en arbeidsmetode, ikke et sertifikat eller en garanti for jobb. Det du sitter igjen med, er sjekklister du kan bruke i egne prosjekter, og en vane med å skille mellom hva du vet og hva du tror.
Har du fulgt modul 1 til 3, har du det du trenger. Er du ny, anbefaler jeg likevel å lese om research først, siden kildevurdering bygger på at du vet hvor opplysningene kommer fra.
Kildevurdering handler om tålmodighet og ryddighet, ikke om mistenksomhet. Med tre sjekklister og et regneark får du en fast vei fra løse opplysninger til noe du kan stå inne for. Start gjerne med kildearket på en sak du kjenner fra før, og se hvor mye du faktisk kan dokumentere. Resultatet er ofte mer ydmykende og mer lærerikt enn forventet.