To veier inn i samme forberedelse
Modul 2 handler om å gå fra en idé til en samtale du faktisk er klar for. I kurset bruker vi to hovedverktøy: intervjuarket, der du skriver ned formål, temaer og spørsmål på forhånd, og rollespillet, der du sitter overfor en medstudent og prøver spørsmålene høyt. Begge hører til samme modul, men de trener ulike ting.
Det er fristende å tro at man må velge ett. I praksis spør studentene meg ofte hvilket de skal bruke først når tiden er knapp, og det er et fornuftig spørsmål. I denne artikkelen setter jeg dem opp mot hverandre, forklarer hva hvert av dem gir deg, og sier hva jeg selv ville startet med i disse høstukene, når mange er i gang med de første oppgavene.
Jeg skriver som instruktør som har sett begge metodene fungere og svikte. Anbefalingen kommer til slutt, men begrunnelsen er viktigere enn konklusjonen.
Hva intervjuarket gir deg
Intervjuarket tvinger deg til å bli tydelig. Du må skrive hva du vil finne ut, hvem du snakker med og hvorfor akkurat denne personen. Deretter formulerer du spørsmål og ordner dem i en rekkefølge som gir samtalen en retning, gjerne fra enkle og åpne spørsmål mot de vanskeligere.
Styrken er at arket kan gjøres alene, i eget tempo, og at det gir noe konkret du kan bringe med deg. Du ser raskt om spørsmålene dine er lukkede, om du har glemt bakgrunnen du fant i modul 1, eller om du egentlig har tre intervjuer i ett.
Svakheten er at et spørsmål som ser godt ut på papir, kan høres stivt eller ledende ut når du sier det. Arket viser ikke hvordan du lyder, og det forteller ingenting om hva du gjør når svaret går en helt annen vei enn du hadde tenkt.
- Gir tydelig formål og struktur
- Kan gjøres alene og i eget tempo
- Avslører ikke hvordan spørsmålene høres ut
Hva rollespillet gir deg
I rollespillet sitter du overfor en medstudent som spiller intervjuobjektet. Du stiller spørsmålene, hører svarene og må reagere. Det er første gang mange merker at et spørsmål de var fornøyd med, får et svar på ett ord, eller at de avbryter fordi stillhet føles ubehagelig.
Rollespill trener oppfølging, lytting og tempo, altså det arket ikke kan vise. Du får også erfare hvordan det er å sitte på den andre siden, noe som gjør deg mer varsom med formuleringer som kan oppleves som anklager.
Ulempen er at det krever en partner, at situasjonen er kunstig, og at uforberedte rollespill lett ender i ustrukturert prating. Uten et ferdig ark å støtte seg til blir øvelsen ofte mer lek enn trening, og den som spiller motparten vet sjelden hva som er meningen å teste.
- Trener lytting, oppfølging og pauser
- Gir innblikk i den andres opplevelse
- Trenger en partner og et forberedt utgangspunkt
Hvor de to møter sine grenser
Ingen av metodene kan alene erstatte det virkelige intervjuet, der personen er nervøs, har dårlig tid eller svarer med noe du aldri hadde forutsett. Begge er øvelse, og øvelse har alltid en viss kunstighet over seg.
Samtidig dekker de hverandres hull. Arket gir rollespillet en plan å prøve ut, og rollespillet viser hvilke deler av planen som ikke holder. Studenter som bare bruker arket, kommer ofte for stivt forberedt til samtalen og holder seg til manus. De som bare rollespiller, kommer gjerne med mye energi, men uten rød tråd.
Derfor handler valget mellom dem mindre om hva som er best, og mer om rekkefølge. Spørsmålet er hva som gir mest læring i første runde, når du ennå ikke har noe å bygge på.
Min anbefaling: ark først, deretter rollespill
Begynn med intervjuarket. Det gir rollespillet noe å prøve ut, og det tvinger deg til å avklare hva samtalen skal handle om før du bruker en medstudents tid. Skriv formål, tre til fem temaer og et utvalg åpne spørsmål, og les dem høyt for deg selv en gang.
Sett deretter av en økt til rollespill der motparten har fått en kort rolleforklaring. Be partneren svare kort på noen spørsmål og utfyllende på andre, slik at du må avgjøre når du følger opp. Noter etterpå hvilke spørsmål som ikke fungerte, og gå tilbake til arket og revider.
Slik blir de to en løkke i stedet for to alternativer. Har du tid til bare én økt, velg arket, for et gjennomtenkt ark gir deg noe å stå på også i et dårlig samtalerom.
- Skriv ark: formål, temaer, åpne spørsmål
- Rollespill med en kort rolleforklaring
- Revider arket etter hver runde
Slik får du mest ut av begge
Hold arket kort. En side er nok, og det bør være mulig å glemme det halvveis i samtalen uten at du mister tråden. Spørsmålene er støtte, ikke manus, og de beste oppfølgingene kommer sjelden fra arket.
I rollespillet, be partneren ta notater om det hen la merke til: hvor du avbrøt, hvilke spørsmål som fikk lange svar, og når hen følte seg presset. Slike tilbakemeldinger er verdt mer enn din egen oppfatning rett etterpå.
Gjenta gjerne øvelsen med et annet tema, for eksempel et intervju om et sted du har gjort feltnotater fra. Målet er ikke et perfekt intervju, men at du blir trygg nok til å lytte i stedet for å lese opp. Det er realistisk å bli tydelig bedre på noen få runder, men ingen metode lover ferdighet uten øving.
Intervjuark og rollespill konkurrerer egentlig ikke. Arket gir retning og klarhet, rollespillet gir følelsen av en levende samtale, og de er best brukt i den rekkefølgen. Min anbefaling er å starte med arket, teste det i rollespill og la erfaringen fra den runden forbedre arket. Slik går du inn i et virkelig intervju med en plan du har prøvd, og med en holdning der du fortsatt er åpen for det uventede.