Start med hva saken trenger fra samtalen
Før du skriver ett eneste spørsmål bør du vite hva intervjuet skal gi saken din. Det er en vanlig feil å begynne med spørsmålene og håpe at formålet dukker opp underveis. Ta heller et blankt ark og skriv én setning: Etter denne samtalen skal jeg vite mer om dette. Setningen blir et kompass når samtalen glir bort fra temaet, og den hjelper deg å se hva du ikke trenger å spørre om.
Les deretter gjennom researchnotatet ditt og marker det du allerede vet, det du er usikker på og det bare kilden kan svare på. Det siste er kjernen i intervjuet. Fakta du kan finne i åpne dokumenter, bruker du ikke tiden på å spørre om, bortsett fra når du vil sjekke at kilden og dokumentet sier det samme. På intervjuarket vårt har vi tre kolonner for akkurat dette, og de fleste nybegynnere merker at arket blir mye kortere enn de trodde.
- Formuler formålet i én setning
- Skill mellom det du vet og det du trenger å høre
- Stryk spørsmål du kan besvare selv
Lag spørsmål som åpner i stedet for å lukke
Et åpent spørsmål lar kilden fortelle på sin egen måte. Spørsmål som begynner med hva, hvordan eller kan du beskrive gir ofte lengre og mer detaljerte svar enn de som kan besvares med ja eller nei. Sammenlign Var du fornøyd med møtet? med Hvordan opplevde du møtet, fra du kom inn til du gikk? Det andre spørsmålet gir deg scener, rekkefølge og små detaljer du kan følge opp.
Vær oppmerksom på spørsmål som allerede legger svaret i munnen på kilden. Hvis du spør Er det ikke urettferdig at kommunen valgte dette?, får du enten enighet eller forsvar, men sjelden en forklaring. Skriv spørsmålet om, slik at det er nøytralt, og la kilden selv vurdere. Les spørsmålene høyt for deg selv. Hvis de hørtes ut som en avhørsprotokoll, er de for stive, og du bør gjøre dem mer som en samtale.
- Bruk hva, hvordan og kan du beskrive
- Unngå ledende formuleringer
- Les spørsmålene høyt før du bruker dem
Bygg en rekkefølge som føles som en samtale
Rekkefølgen på spørsmålene påvirker hvor trygg kilden blir. Start med noe enkelt og lett å svare på, for eksempel hvordan personen kom inn i arbeidet eller hva en vanlig dag innebærer. Da får kilden varmet opp, og du får høre hvordan vedkommende snakker. De vanskeligste spørsmålene hører hjemme midt i samtalen, etter at en viss tillit er bygget, men før begge parter begynner å bli slitne.
Planlegg også en mykere avslutning. Et spørsmål som Er det noe jeg ikke har spurt om, men som du synes jeg bør vite? gir ofte det beste materialet i hele intervjuet, fordi kilden får velge selv. Skriv spørsmålene i blokker etter tema, ikke som én lang liste, og merk de tre du absolutt må få svar på. Hvis tiden blir knapp, vet du da hva som ikke kan hoppes over.
- Åpne lett, ta det vanskelige i midten
- Grupper spørsmål etter tema
- Marker tre spørsmål du må få besvart
Praktisk planlegging: sted, tid og utstyr
Avtalen i seg selv er en del av forberedelsen. Si tydelig hvem du er, at du er student eller nybegynner, hva intervjuet skal brukes til og omtrent hvor lang tid du trenger. Spør om det går bra at du tar notater eller bruker opptaker, og vent på et klart svar. Velg om mulig et sted der kilden føler seg komfortabel og der det ikke er mye støy, for bakgrunnsstøy ødelegger opptak og tar oppmerksomheten bort fra samtalen.
Ta med to penner, notatbok og en ladet opptaker eller telefon, og test utstyret dagen før. Tenk også gjennom hva som skjer hvis kilden ombestemmer seg underveis, og vær klar til å legge opptakeren bort om det ønskes. Skriv ned dato, sted og navnet på den du møter allerede før du drar, slik at du ikke bruker energi på slikt når samtalen har startet.
- Forklar formål og bruk av intervjuet
- Test utstyret dagen før
- Ha et reservealternativ til opptaker
Øv med rollespill og intervjuark
Øving er den delen mange hopper over, og den er ofte den som utgjør størst forskjell. Finn en medstudent eller en venn og la vedkommende spille kilden, gjerne med en kort rollebeskrivelse du ikke har lest. Gjennomfør de første ti minuttene av intervjuet slik du har planlagt det. Be den andre notere hvor spørsmålene var uklare, og når de ble tvunget til å svare kort.
Etter øvingen fyller du ut intervjuarket på nytt. Stryk det som ikke fungerte, skriv om det som skapte forvirring, og legg til oppfølgingsspørsmål du kom på underveis, som Kan du gi et eksempel? og Hva skjedde etterpå? Slike korte oppfølginger er ofte mer verdt enn de forberedte spørsmålene. Gjenta rollespillet en gang til hvis du er usikker, og merk deg hvordan det føltes å lytte mer enn å lese fra arket.
- La noen spille kilden uten forhåndsinnsikt
- Be om tilbakemelding på uklare spørsmål
- Skriv inn oppfølgingsspørsmål på arket
Sjekk forberedelsen rett før du drar
Gå gjennom en kort sjekk like før du forlater huset. Har du formålet i én setning? Er de viktigste spørsmålene markert? Vet du hva du allerede har dokumentert, og hva du vil sjekke? Har du avtalt tid og sted skriftlig, og kjenner du veien? Slike små kontroller tar fem minutter og fjerner mye av nervøsiteten, fordi du vet at grunnarbeidet er gjort.
Husk at forberedelsen skal gi deg frihet, ikke binde deg. Når samtalen tar en uventet retning som er relevant for saken, følg den. Arket er en støtte, ikke et manus. Etter intervjuet skriver du ned hva som fungerte og hva du ville gjort annerledes, mens minnet er ferskt. Disse notatene blir din egen veileder til neste gang, og de gjør at du forbedrer deg i et tempo du selv kan måle.
- Gå gjennom formål, hovedspørsmål og avtale
- Følg relevante avvik fra planen
- Skriv egne notater om læringen etterpå
God intervjuforberedelse handler om å vite hva saken trenger, stille spørsmål som åpner, bygge en naturlig rekkefølge og øve før du møter kilden. Når du har gjort grunnarbeidet, kan du bruke oppmerksomheten på det som betyr mest i selve samtalen: å lytte og følge opp det kilden faktisk sier. Start med ett intervjuark og et kort rollespill denne uken.