Hvorfor en sjekkliste før du bestemmer deg
Mange nybegynnere avtaler intervjuet først og spør seg først etterpå om de egentlig var klare. Da er det lett å sitte med en kilde som har tatt seg tid, og et sett spørsmål som ikke henger sammen. I disse høstukene, når mange starter på nye prosjekter, er det en god vane å stoppe opp og gå gjennom en fast liste før du sier ja til tidspunktet.
Sjekklisten under hører til Modul 2: Intervjuforberedelse. Den erstatter ikke øvelsene med intervjuark og rollespill, men gir deg et raskt grunnlag for å vurdere hvor du står. Poenget er ikke å bli perfekt, men å oppdage hullene mens det fortsatt er billig å tette dem.
Gå gjennom punktene i rekkefølge og skriv ned et kort svar på hvert. Hvis du må gjette på mer enn to eller tre, er det et tegn på at du bør vente med å ta kontakt.
Formålet: hva skal intervjuet gi deg
Det første spørsmålet er det enkleste å hoppe over: hva trenger du egentlig å vite fra akkurat denne personen? Hvis svaret er «litt av alt», er du ikke klar. Formuler ett til to setninger om hva intervjuet skal bidra med i saken din, og sjekk at kilden faktisk sitter på det. En fagperson kan forklare en sammenheng, en berørt kan beskrive en opplevelse, og en representant kan svare for en beslutning.
Skriv også ned hva du ikke trenger. Det hjelper deg å holde samtalen på sporet når kilden begynner å fortelle om andre ting. Mange gode intervjuer blir til fordi intervjueren visste hva hun lette etter, og likevel var åpen for det uventede.
Test formålet på en medstudent: kan du forklare det på under et halvt minutt uten å bruke ordet «generelt»?
- Jeg kan si i én setning hva intervjuet skal gi
- Kilden har førstehåndskunnskap om temaet
- Jeg vet hva jeg ikke trenger å spørre om
Research og kilden du skal møte
Før du utformer et eneste spørsmål bør du ha lest det som allerede finnes om saken og om personen. Det handler ikke om å imponere, men om å unngå å bruke kildens tid på noe du kunne funnet selv. Et kort researchnotat fra Modul 1 er et godt utgangspunkt, og du kan sjekke at de faktaopplysningene du bygger spørsmålene på faktisk stemmer.
Tenk også gjennom kildens situasjon. Er hun vant til å snakke med pressen, eller er dette nytt? Kan det koste henne noe å uttale seg? Svarene påvirker hvor du møtes, hvor lang tid du ber om og hvordan du åpner samtalen. Respekt for kilden er en del av forberedelsen, ikke en etterpåklokskap.
Noter til slutt hva du er usikker på. Usikkerheten er ofte der de beste spørsmålene ligger.
- Jeg har lest tidligere omtale og grunndokumenter
- Jeg kjenner kildens rolle og mulige interesser
- Jeg har ført opp det jeg er usikker på
Spørsmålene: åpne, ordnet og ikke for mange
Se på spørsmålslisten din med kritiske øyne. Hvor mange kan besvares med ja eller nei? Slike spørsmål lukker samtalen. Prøv å skrive dem om til «hvordan», «hva skjedde da» og «kan du beskrive». Et godt intervjuark har gjerne en rekkefølge: først lette og avklarende spørsmål, så kjernen, og til slutt rom for det kilden selv mener er viktig.
Færre spørsmål er som regel bedre. Åtte til ti gjennomtenkte spørsmål med planlagte oppfølginger gir mer enn tretti som du leser opp i tur og orden. Marker de tre du ikke kan gå fra uten å ha stilt.
Øv høyt, gjerne i rollespill med en annen. Du hører raskt hvilke formuleringer som er stive, ledende eller uklare, og du får øvd på pausene der kilden tenker.
- De fleste spørsmålene er åpne
- Jeg har merket de tre viktigste
- Jeg har øvd på å stille dem høyt
Det praktiske: tid, sted, opptak og notater
Velg et sted der kilden føler seg trygg og der dere kan høre hverandre. Et støyende kafébord ødelegger både opptaket og konsentrasjonen. Avtal hvor lang tid dere har, og si det rett ut, slik at ingen blir overrasket når samtalen nærmer seg slutten.
Hvis du vil ta opptak, må kilden vite det og samtykke på forhånd. Test utstyret dagen før, ha batteri til overs og ta likevel notater for hånd. Notatene hjelper deg å følge opp underveis og fungerer som reserve hvis teknikken svikter. Skriv dato, sted og hvem som var til stede øverst på arket.
Planlegg også hvordan du skal følge opp etterpå: hva du eventuelt må få bekreftet, og hvordan du kan kontakte kilden igjen hvis noe er uklart.
- Sted og tidsramme er avtalt
- Samtykke til opptak er avklart
- Utstyret er testet og reservenotater er klare
Etikk og avgjørelsen: er du klar?
Til slutt de spørsmålene som ofte glemmes. Vet kilden hva samtalen skal brukes til? Har du forklart hva som er på og av posten? Har du tenkt gjennom hvordan sitater kan komme til å fremstå uten sin sammenheng? En ærlig innledning i starten av intervjuet sparer begge parter for misforståelser senere.
Se så på svarene dine samlet. Hvis formålet er tydelig, researchen gjort, spørsmålene øvd og det praktiske og etiske avklart, kan du trygt avtale intervjuet. Mangler det to eller flere punkter, er det en bedre avgjørelse å utsette enn å gå inn uforberedt.
En utsettelse på noen dager koster lite. Et dårlig intervju med en kilde som ikke ønsker å stille opp igjen, koster mer.
- Kilden vet hva samtalen skal brukes til
- Vi har snakket om hva som er på og av posten
- Jeg har svar på alle punktene eller utsetter
En sjekkliste gjør ikke intervjuet for deg, men den gjør beslutningen enklere og mer ærlig. Bruk den som et lite stopp før du tar kontakt, og justér den etter hvert som du lærer hva som oftest glipper hos deg selv. Øvelsene og intervjuarkene i Modul 2 gir deg trening på hvert enkelt punkt, slik at listen etter hvert blir en vane og ikke en byrde.