Arket før du går ut
Når vi går gjennom Modul 3 med kursdeltakerne, starter vi ikke ute, men ved skrivebordet. Før du forlater huset, lager du et ark med fire felt: sted og tidspunkt, hva du vil observere, hvem du regner med å møte, og hva du allerede vet fra researchen. Det høres tørt ut, men arket gjør at du ikke står og famler etter orienteringen når noe plutselig skjer.
Jeg ber deltakerne bruke en vanlig notatbok med faste linjer og blyant eller en penn som ikke tørker ut i høstkulden. Digitale notater fungerer også, men mange oppdager at telefonen fanger oppmerksomheten på feil måte. Boken kan holdes i hånden mens du går, og den lar deg tegne en enkel skisse av rommet eller gaten.
Første linje på hver side får dato, klokkeslett og stedsnavn. Det virker pedantisk de første dagene. Etter noen uker er det nettopp denne vanen som gjør at du kan gå tilbake og vite nøyaktig hvor et notat kom fra.
- Sted og tid øverst på hver side
- Ett kort mål for observasjonen
- Navn og roller du forventer å møte
- Det du allerede vet, skilt fra det du skal sjekke
To kolonner: det du ser og det du tror
Kjernen i øvelsen er å skille observasjon fra tolkning. Vi deler siden i to: venstre kolonne for det du kan se, høre og måle, høyre kolonne for det du tenker om det. «Mannen står ved døra og ser på klokken tre ganger på fem minutter» hører til til venstre. «Han virker utålmodig» hører til til høyre.
Deltakerne synes ofte dette er vanskeligere enn forventet. Ord som «stille», «travelt» og «trangt» glir inn som fakta, selv om de er vurderinger. Jeg ber derfor om tall der det går: hvor mange personer, hvor mange minutter, hvor mange meter fra hverandre. Der tall ikke går, beskriver du handlingen i stedet for stemningen.
Tolkningene er ikke forbudt. De er ofte det som leder deg til neste spørsmål. Poenget er at du vet hvilken kolonne de står i når du setter sammen rapporten senere, og at leseren aldri får servert en vurdering som om den var en observasjon.
Notere mens du går, uten å miste stedet
Feltarbeid er sjelden rolig. Du står, går, blir avbrutt og må følge med på mer enn du rekker å skrive. I kurset øver vi derfor på stikkord. Du skriver ikke hele setninger, men nøkkelord som kan åpnes igjen: «rød jakke, venstre dør, hunden bjeffer, lukt av kaffe, klokka 14.10». Stikkordene skal være så konkrete at de kan utvides samme kveld.
Jeg anbefaler deltakerne å legge inn en liten markering når de er usikre. En ring rundt et ord betyr at det må sjekkes. Et spørsmålstegn betyr at du ikke fikk med deg hele. En strek i margen betyr at det er et mulig sitat som må kontrolleres mot det som faktisk ble sagt. Slike tegn er enkle, men de redder deg fra å skrive en usikker gjetning inn i rapporten.
Når du snakker med folk, skriver du også ned hvordan du fikk informasjonen: hørte du det selv, ble det fortalt deg, eller leste du det på et skilt? Denne lille kilden i margen blir viktig i Modul 4, der vi jobber med verifisering.
- Stikkord framfor hele setninger
- Ring rundt det som må sjekkes
- Strek i margen for mulige sitater
- Notér hvordan du fikk vite det
Rydding samme kveld
Den delen av arbeidet som ingen ser, er ryddingen. Samme kveld, mens minnet er ferskt, leser du gjennom notatene og skriver dem rene. Stikkordene utvides, ringene følges opp, og tidsrekkefølgen kontrolleres. Jeg setter av omtrent like lang tid til rydding som til selve feltarbeidet, og deltakerne som gjør det, sier ofte at de husker mer enn de trodde.
Under rydding legger du til tre ting: hva som overrasket deg, hva du ikke fikk svar på, og hva du bør gå tilbake for å se. Dette blir den neste handlingslisten din. Mange nybegynnere hopper over den, og så oppdager de dagen etter at de mangler et navn, en rekkefølge eller en avstand.
Den rene versjonen skrives i en egen fil eller bok, og originalen beholdes uendret. Slik kan du alltid vise hva du faktisk skrev på stedet, og skille det fra det du la til etterpå.
Hva som blir igjen i notatet
Et godt feltnotat er ikke vakkert. Det er lesbart for deg selv om to uker, og for en annen person hvis du må forklare hvordan du kom fram til noe. Det inneholder hva som skjedde, hvor, når og hvem som var til stede, og det skiller tydelig mellom det du så og det du antok.
Jeg ser ofte at deltakere først vil skrive pent og litterært. Vi ber dem vente. Den språklige formen kommer i Modul 6, når notatene brukes i en ansvarlig rapport. Nå er oppgaven å samle riktig materiale, ikke å lage fin tekst.
En liten sjekk jeg gir i øvelsene: les ett avsnitt i notatet ditt og spør om en fremmed ville forstått nøyaktig hva som ble observert. Hvis svaret er nei, mangler det en detalj, et mål eller en kilde. Ofte er det én enkelt linje som skiller et nyttig notat fra et uklart.
- Lesbart om to uker
- Observasjon og tolkning holdt adskilt
- Original og renskrift lagret hver for seg
En øvelse du kan prøve i helgen
Velg et sted du kjenner godt, for eksempel en bussholdeplass, et bibliotek eller en benk i sentrum. Sett deg i tyve minutter med arket fra første seksjon og to kolonner. Skriv bare det du kan se og høre, og noter tidspunktene underveis. Ikke prøv å forklare hvorfor folk gjør som de gjør.
Når tyve minutter er gått, gå gjennom notatene og marker hver setning som egentlig er en tolkning. Flytt dem til høyre kolonne. De fleste finner at halve siden skal flyttes. Det er normalt, og det er akkurat denne erfaringen øvelsen er ment å gi.
Gjenta øvelsen neste uke på et annet sted og sammenlign. Du vil sannsynligvis merke at du skriver mer presist, og at du oftere stopper opp for å spørre deg selv hvor et ord kommer fra. Det er begynnelsen på en vane som bærer videre i hele kurset.
Feltnotater er håndverk, ikke talent. Arket før du går ut, de to kolonnene, stikkordene med markeringer og ryddingen samme kveld gjør at materialet ditt holder når du setter det sammen til en rapport. Begynn smått, øv på kjente steder, og vær streng med forskjellen mellom det du så og det du tror. Resten av kurset bygger på at denne grunnen er solid.