Fra bunke med notater til en rød tråd
Når vi øver på modul 6, starter ingen med å skrive. Vi starter med å legge alt på bordet: feltnotater, intervjuutskrifter, researchnotatet fra modul 1 og verifiseringslisten fra modul 4. Så stiller vi ett spørsmål: hva kan jeg faktisk påstå, og hva kan jeg bare antyde? Det spørsmålet sorterer mer enn noen disposisjon.
Deltakerne skriver deretter en setning på én linje som sier hva rapporten handler om. Klarer du ikke det, mangler du enten et funn eller en avgrensning. Jeg har sett mange nybegynnere hoppe over dette steget og ende opp med en tekst som forteller alt de har samlet, ikke det de har funnet ut.
Etter linjen lager vi en enkel oversikt med tre kolonner: påstand, belegg og kilde. Hver påstand i rapporten skal ha en rad. Radene uten belegg blir enten sjekket på nytt, nedtonet eller strøket. Det er kjedelig arbeid, men det er her rapporten blir til.
- Én setning som sier hva rapporten handler om
- Påstand, belegg og kilde i en egen oversikt
- Strek det du ikke kan dokumentere
Hvordan sitater velges og settes inn
Et sitat er ikke pynt. Vi bruker det når ordlyden selv er poenget, eller når en person beskriver noe bedre enn vi kan gjøre det med egne ord. I øvelsene går deltakerne gjennom intervjuutskriften og markerer alt de vurderer å bruke, og må så begrunne hvert valg skriftlig i én setning.
Deretter sjekker vi at sitatet gjengis nøyaktig, at det ikke er klippet slik at meningen endres, og at leseren forstår hvem som sier det og i hvilken situasjon. Små rettelser av muntlig språk diskuterer vi åpent i gruppen, fordi grensen mellom å rydde og å endre ikke alltid er åpenbar.
Jeg ber også deltakerne spørre seg selv om personen ville kjent seg igjen. Det betyr ikke at kilden skal godkjenne teksten, men at gjengivelsen skal være så rettferdig at en samtale etterpå ikke blir pinlig for noen av partene.
Kontekst: det leseren trenger for å forstå
Kontekst er ofte det som mangler i første utkast. En uttalelse fra en lokalpolitiker betyr noe helt annet avhengig av om den kom i et møte, i en pause eller på en telefon. Vi øver derfor på å skrive inn tid, sted og situasjon der det påvirker hvordan et utsagn leses.
Samtidig øver vi på å la være. Ikke alt du vet hører hjemme i rapporten. Deltakerne får en liste med bakgrunnsopplysninger og skal markere hva leseren trenger, hva som er nyttig og hva som bare viser at du har gjort research.
Her bruker vi også feltnotatene fra modul 3. Skillet mellom det du så og det du tolket følger med helt til slutt: en beskrivelse skal være en beskrivelse, og en vurdering skal være tydelig merket som din.
- Tid, sted og situasjon der det endrer meningen
- Skill mellom observasjon og tolkning i selve teksten
Den etiske vurderingen før teksten er ferdig
Før en rapport regnes som ferdig, går vi gjennom en etikkliste som Marte Lindqvist har utviklet. Den spør om noen kan bli skadelidende av at opplysningene kommer ut, om personer har fått forståelse for hvordan samtalen skulle brukes, og om overskriften lover mer enn teksten holder.
Spørsmålene har ikke fasitsvar, og det er poenget. Deltakerne skriver et kort notat med sine avveininger, og vi leser dem sammen. Ofte oppdager de at to like gode journalister kan lande ulikt, men at begge kan forklare hvorfor.
Vi øver også på å rette og å si fra. Hvis du oppdager en feil etter at noe er levert, hva gjør du først, og hvem forteller du det til? Å ha tenkt gjennom det på forhånd gjør det lettere å handle rolig.
- Kan noen bli skadelidende av opplysningene
- Lover tittelen mer enn teksten holder
- Hva gjør du hvis du oppdager en feil
Skrive, stryke og lese høyt
Selve skrivingen går raskere når oversikten er på plass. Vi anbefaler å skrive først og pusse etterpå, og å begynne med det du er sikrest på. Åpningen kan komme sist. Mange finner den først når de vet hva rapporten faktisk sier.
Deretter stryker vi. Hver setning får spørsmålet: hva mister leseren hvis den forsvinner? Er svaret ingenting, forsvinner den. Så leser deltakerne teksten høyt for en annen, og lytteren markerer der hun mister tråden eller tviler på en påstand.
Til slutt gjør vi en siste kontroll mot påstandsoversikten: navn, tall, titler, stedsnavn og sitater, ett for ett. Det tar tid, men det er i denne runden de fleste feil blir fanget før noen andre ser dem.
- Skriv det sikre først, åpningen til slutt
- Stryk setninger leseren ikke savner
- Les høyt og kontroller navn og tall en gang til
Hva du sitter igjen med
Etter modul 6 har deltakerne en ferdig øvingsrapport, en påstandsoversikt og en etikkliste de kan ta med til neste oppgave. Det er ingen garanti for et yrke, men det er en arbeidsmåte som kan brukes på egen hånd, i studiet eller i et frivillig prosjekt.
Det viktigste jeg ser at folk tar med seg, er tålmodigheten til å kontrollere. Rapporter blir ikke ansvarlige fordi de er pent skrevet, men fordi noen har brukt tid på å sjekke hver påstand.
En ansvarlig rapport er resultatet av mange små kontroller, ikke et enkelt utbrudd av skrivelyst. Oversikten over påstander, nøye valgte sitater, nødvendig kontekst og en ærlig etisk vurdering gjør teksten til noe leseren kan stole på. Det kan du øve på selv, med egne notater, i ditt eget tempo, og vurdere resultatet mot listene i kurset.