Hvorfor en sjekkliste, og hvorfor nå
Mange nybegynnere sluttfører en rapport når teksten føles ferdig. Det er et dårlig mål. Følelsen av å være ferdig kommer ofte av at man er lei, ikke av at arbeidet holder. En sjekkliste flytter beslutningen fra magefølelse til noe du kan krysse av, og den gjør det lettere å se hva som mangler mens det fortsatt er tid til å rette det opp.
I Modul 6 bruker vi listen som siste steg før du bestemmer deg for om utkastet kan leveres videre. Den erstatter ikke vurderingen din, men den tvinger deg til å stille de samme spørsmålene hver gang. Gå gjennom punktene med notater, intervjuopptak og kildelogg ved siden av deg, ikke fra hukommelsen.
Disse høstukene, når mange har nytt semester og første oppgave på bordet, er det fristende å skynde seg. Sett av en time til selve kontrollen. Den timen sparer deg for rettinger og for ubehaget ved å oppdage en feil etter at andre har lest teksten.
Sitater: er de gjengitt riktig?
Begynn med det som er lettest å få galt: sitatene. Sammenlign hvert sitat ord for ord med opptaket eller notatene dine. Hvis du har skrevet fra minnet, er det ikke et sitat, det er en parafrase, og den skal presenteres som det. Sjekk også at små utelatelser ikke endrer meningen. Å fjerne et «ikke» eller en forbeholdende bisetning er en alvorlig feil, selv om det er gjort i god tro.
Se deretter på hvor mye du har rettet på talespråket. Fyllord og avbrutte setninger kan ofte strykes, men gjør det konsekvent og ærlig. Spør deg selv om personen ville kjent seg igjen i det som står, og om hun ville vært uenig i at det er det hun mente.
Kontroller til slutt hvem som sa hva. I et utkast med mange stemmer glir sitater lett over til feil person. Merk hvert sitat med kilde i margen, og bekreft at det samsvarer med kildeloggen din.
- Hvert sitat er sammenlignet med opptak eller notat
- Parafraser er markert som parafraser
- Utelatelser endrer ikke meningen
- Sitatet står hos riktig person
Kontekst: forstår leseren hva du forstod i felt?
Et sitat uten kontekst kan si det motsatte av det som ble ment. Les utkastet som om du aldri hadde vært på stedet. Står det klart når og hvor noe skjedde, hva spørsmålet var, og hva som gikk forut? Det du la merke til i felt fordi du var der, må skrives ned for den som ikke var det.
Skill også mellom observasjon og tolkning, slik du øvde i Modul 3. «Han var nervøs» er en tolkning. «Han tok på glasset flere ganger og så mot døren» er en observasjon. Leseren skal selv kunne trekke slutningen, eller se tydelig at det er din.
Sjekk til slutt at tall og sammenligninger har et grunnlag leseren kan forstå. Et tall uten referanse eller tidsrom sier lite. Hvis du ikke kan forklare hvor tallet kommer fra på én setning, bør det ut eller undersøkes videre.
Kilder og verifisering: hva vet du, og hvordan vet du det?
Gå gjennom hver påstand som ikke er din egen observasjon. For hver av dem skal du kunne peke på minst én kilde, og helst en uavhengig bekreftelse. Bruk kildeloggen fra Modul 4: noter hvem som sa det, hvordan du kom i kontakt, og om opplysningen er krysssjekket.
Vær ærlig om det som står igjen uten bekreftelse. Noen påstander kan stå med tydelig attribusjon, «ifølge», men da må leseren forstå at det er kildens versjon. Andre bør ut. Det er bedre med en kortere rapport du kan stå inne for enn en lengre med usikre punkter.
Husk også å vurdere kildens interesse. Den som har noe å vinne på en bestemt fremstilling, kan ha rett, men leseren bør få vite hva som ligger bak. Skriv det inn der det er relevant, uten å antyde mer enn du vet.
- Hver påstand har en kilde du kan navngi internt
- Viktige opplysninger er krysssjekket
- Ubekreftede punkter er merket eller fjernet
- Kildens interesse er vurdert
Etikk: hvem kan bli berørt av det du skriver?
Les utkastet en gang til, denne gangen med blikk for personene i det. Er noen identifiserbare uten at de har forstått at de ville bli det? Har du fått samtykke der det trengs, og vet de hva det gjelder? Spesielt når du møter mennesker i sårbare situasjoner, er det ditt ansvar å vurdere konsekvensene, ikke deres.
Vurder om detaljer kan fjernes uten at rapporten svekkes. Et navn, en adresse eller en arbeidsplass kan være unødvendig for poenget og likevel skade. Spør: tjener denne opplysningen leseren, eller bare nysgjerrigheten?
Se også på tonen. Overskrifter og adjektiver som forsterker mer enn funnene tåler, hører ikke hjemme i en ansvarlig rapport. Skriv det du kan dokumentere, med den styrken materialet gir, og ikke mer.
Beslutningen: levere, rette eller vente
Når du har gått gjennom alle punktene, har du tre mulige utfall. Alt er i orden, og du kan levere. Noe må rettes, og du vet hva. Eller noe mangler som krever mer research eller en ny samtale. Den siste kategorien er den ubehagelige, men også den viktigste å ta på alvor.
Skriv ned hva som gjenstår, med en konkret handling ved hvert punkt, og gjør det før du tar fatt på språklig finpuss. Pent språk på et svakt grunnlag hjelper ikke. Ber du en medstudent lese utkastet, be henne spesielt se etter det leseren ikke forstår.
Hvis du er i tvil om et enkeltpunkt, behandle det som uavklart til du har svaret. Tvil som ikke er avklart før levering, har en tendens til å dukke opp igjen på verst mulig tidspunkt.
En sjekkliste gjør ikke rapporten bedre alene, men den gjør svakhetene synlige mens du fortsatt kan gjøre noe med dem. Gå gjennom sitater, kontekst, kilder og etikk med materialet foran deg, og skriv ned det som gjenstår. Bestem deg først da. En rapport du har kontrollert punkt for punkt, er enklere å stå inne for, både overfor leseren og overfor deg selv.