Hva et åpent spørsmål egentlig er
Et åpent spørsmål er et spørsmål som ikke kan besvares med ja eller nei, og som ikke legger ordene i munnen på den du snakker med. Det starter ofte med hva, hvordan eller fortell. Et lukket spørsmål lyder for eksempel: Var du redd? Et åpent spørsmål på samme tema lyder: Hva tenkte du i det øyeblikket?
Forskjellen virker liten på papiret, men den merkes straks i samtalen. Det lukkede spørsmålet gir deg et ord. Det åpne gir deg en setning, ofte flere, og noen ganger en detalj du aldri ville tenkt på å spørre om. I Modul 2 bruker vi tid på nettopp dette: å se hvordan små endringer i formuleringen flytter ansvaret for fortellingen over til den som kjenner saken best.
Hvorfor fagfolk er så opptatt av dem
Grunnen er enkel. Du som kommer for å lære noe, vet som regel mindre enn den du intervjuer. Hvis du stiller spørsmål som bygger på dine egne antakelser, får du bekreftet antakelsene, ikke virkeligheten. Åpne spørsmål gir kilden rom til å korrigere deg, og det er ofte der de beste opplysningene ligger.
Det er også et spørsmål om respekt. Et spørsmål som styrer mot et bestemt svar, kan føles som en felle for den som blir spurt. Et åpent spørsmål signaliserer at du er genuint nysgjerrig. Det senker skuldrene i rommet og gjør det lettere å snakke om vanskelige ting uten at samtalen blir en avhøring.
Slik gjør du et lukket spørsmål om til et åpent
Ta et lukket spørsmål du har skrevet i forberedelsene, og se på det første ordet. Starter det med er, har, var eller kan, er det nesten alltid lukket. Bytt ut åpningen med hva, hvordan eller beskriv, og se om spørsmålet fortsatt gir mening. Ofte må du også fjerne et ladet ord som skjuler en vurdering.
Øv deg gjerne høyt, helst sammen med en annen. I rollespillene i kurset leser én person spørsmålet, og den andre merker om hun får lyst til å svare med ett ord eller med en fortelling. Den følelsen er en god veileder, og den lar seg trene opp raskere enn mange tror.
- Er du fornøyd med løsningen? blir Hva synes du om løsningen?
- Var det vanskelig? blir Hvordan opplevde du det?
- Mener du at dette er feil? blir Hva mener du om dette?
Når et lukket spørsmål likevel er riktig
Regelen er ikke at lukkede spørsmål er forbudt. Når du skal bekrefte et faktum, for eksempel om en dato, en tittel eller om du har forstått et tall riktig, er et kort, lukket spørsmål det ryddigste. Det samme gjelder når du vil sikre et sitat: Kan jeg gjengi det slik?
Poenget er å velge bevisst. Åpne spørsmål bruker du for å få fortellinger, forklaringer og perspektiver. Lukkede spørsmål bruker du for å låse fast detaljer. Mange nybegynnere gjør det motsatte uten å tenke over det, og får både tynne svar og uklare fakta. Å kjenne forskjellen er halve jobben i forberedelsen.
Åpne spørsmål i forberedelsen, ikke bare i samtalen
Det er fristende å tro at åpne spørsmål dukker opp av seg selv når samtalen er i gang. Det gjør de sjelden. Under press faller de fleste tilbake på det som kommer lettest, og det er ofte lukkede spørsmål. Derfor skriver vi dem ned på forhånd, sammen med et par oppfølgere for hvert hovedspørsmål.
Lag gjerne en liste i tre lag: et åpent hovedspørsmål, en oppfølger som ber om et eksempel, og en som ber om forklaring av noe uklart. Intervjuarkene i Modul 2 er bygget opp slik. Du trenger ikke følge dem slavisk, men de gir deg et skjelett å falle tilbake på når tankene stopper opp.
Stillhet som verktøy
Et åpent spørsmål fungerer best når du tåler pausen etter det. Mange begynner å fylle stillheten med nye spørsmål eller egne forklaringer, og da tar de rommet tilbake fra kilden. Vent heller to–tre sekunder lenger enn det som føles naturlig. Svaret kommer ofte da, og det er gjerne det mest gjennomtenkte.
Dette er noe du må kjenne på kroppen. I rolleøvelsene ber vi deltakerne telle rolig til tre i hodet før de sier noe mer. Det virker banalt, men det forandrer samtalens tempo, og det gjør at kilden opplever å bli hørt i stedet for å bli ført videre.
Et åpent spørsmål er ikke noe magisk triks, bare et spørsmål som gir den andre plass til å fortelle. Skriv dem ned på forhånd, øv på å si dem høyt, og bruk lukkede spørsmål bare når du trenger å låse et faktum. Slik blir forberedelsen mer enn en liste, og samtalen mer enn et skjema.