Hva denne delen av modul 1 handler om
Modul 1 følger deg fra et løst saksområde til et ferdig researchnotat. De tidligere artiklene om modulen har tatt for seg kartleggingen og de åpne kildene. Her ser vi på det siste leddet: hva som skjer med notatet når du forlater skrivebordet og går ut for å rapportere fra et sted.
Mange nybegynnere behandler research som en forberedelse man er ferdig med. I kurset ser vi det motsatt. Notatet er et levende dokument som du åpner igjen i bilen, på kafeen før intervjuet og på kvelden etter at du har vært i felt. Det skal tåle å bli skrevet i, strøket over og supplert.
Som instruktør i kildekritikk og etikk er jeg opptatt av at notatet viser hva du faktisk vet, og hva du bare antar. Den forskjellen blir avgjørende når du senere skal bygge en rapport, og den er lettest å etablere tidlig, mens saken fortsatt er oversiktlig.
Slik er researchnotatet bygget opp
Notatet i modulen har fire deler. Først en kort beskrivelse av saken i to eller tre setninger, skrevet slik at en som ikke kjenner temaet forstår hva du undersøker. Deretter en liste over det som er dokumentert, med kilde og dato ved hver opplysning. Så en liste over det som er påstått, men ikke bekreftet. Til slutt åpne spørsmål.
Delingen mellom dokumentert og påstått er den viktigste. Når du står ute og noen forteller deg noe, ser du raskt hvor det hører hjemme, og om det er noe du må følge opp. Du slipper å lete gjennom tre sider løs tekst for å huske hva som var sikkert.
Regnearket som følger modulen har faste kolonner for kilde, type kilde, dato, status og neste steg. Det er enkelt med vilje. Mange deltakere forteller at det første de merker, er hvor mye mer tydelig tankegangen blir når alt står i samme format.
- Saksbeskrivelse i to eller tre setninger
- Dokumentert: opplysning, kilde og dato
- Påstått, men ikke bekreftet
- Åpne spørsmål å ta med ut
Å ta notatet med ut i felt
Før du drar, skriver du ut en kortversjon på én side. Den skal inneholde stedet, de du skal møte, tre til fem ting du må få bekreftet og to spørsmål du ikke vil glemme. Resten av notatet ligger tilgjengelig, men det er kortversjonen du faktisk bruker.
Ute i felt er det fristende å hoppe over notatet og bare se og lytte. Det er likevel da det betaler seg. Når en kilde sier noe som avviker fra det du har lest, kan du stille et oppfølgingsspørsmål med en gang, i stedet for å oppdage uoverensstemmelsen hjemme.
Vi øver på dette i modulen med et enkelt oppdrag: velg et sted i nærmiljøet ditt, lag notatet, gå dit og noter hva som stemmer og hva som ikke gjør det. Poenget er ikke å skrive en sak, men å erfare hvordan research og observasjon korrigerer hverandre.
Det som har endret seg i modulen i høst
I disse ukene har vi justert rekkefølgen på øvelsene i modul 1. Tidligere kom øvelsen om åpne kilder før øvelsen om å avgrense saken. Det viste seg at deltakerne da samlet for mye materiale uten å vite hva de lette etter. Nå avgrenser du først, og søker etterpå.
Vi har også lagt til en kort sjekkliste for kildeloggen, slik at du fører inn hvor og når du fant noe mens du fortsatt husker det. Det høres småskårent ut, men det sparer deg for mye arbeid i modul 4, der du skal gå tilbake og verifisere.
Innholdet i modulen er ellers det samme. Du kan fortsatt gjøre den i eget tempo, og øvelsene krever bare papir, en nettleser og tilgang til åpent tilgjengelige kilder.
- Avgrensing av saken kommer før kildesøk
- Ny sjekkliste for kildelogg
- Samme øvelser, i ny rekkefølge
Vanlige snubletråder når notatet skal brukes
Den hyppigste feilen er å skrive notatet så detaljert at det blir uhåndterlig. Et notat på ti sider forteller deg lite om hva som er viktig. Prøv å holde hoveddokumentet til to sider, og flytt resten til et vedlegg du kan slå opp i ved behov.
En annen feil er å blande egne tolkninger inn i listen over dokumenterte opplysninger. Hvis du skriver at noe er «åpenbart», bør du stoppe og spørre hva du faktisk har sett eller lest. Modulens sjekkliste minner deg om dette med ett enkelt spørsmål ved hver linje: hvor vet jeg dette fra?
Til slutt: ikke la notatet bli en grunn til å utsette turen ut. Det trenger ikke være perfekt. Et notat som er godt nok til å stille de første spørsmålene, er bedre enn et som aldri blir ferdig.
Hva du sitter igjen med etter modulen
Etter modul 1 har du en arbeidsmetode, ikke et sertifikat eller en garanti for noe yrkesløp. Du kan kartlegge en sak, finne åpne kilder, skille mellom det som er dokumentert og det som er påstått, og sette det sammen i et notat som er til å bruke.
Det er et realistisk utgangspunkt for de neste modulene. Intervjuforberedelsen i modul 2 bygger direkte på notatet, og feltnotatene i modul 3 blir mer presise når du vet hva du leter etter.
Har du allerede gjort noen av øvelsene, anbefaler jeg å gå tilbake til ditt første notat og lese det på nytt etter at du har fullført modul 4. Mange ser da hvor mye lettere det hadde vært med en ryddigere kildelogg.
Researchnotatet er ikke et dokument du leverer fra deg, men et verktøy du bruker hele veien. Den nye rekkefølgen i modul 1 gir deg en tydeligere start, og kortversjonen på én side gjør det enklere å ta research med ut i felt. Begynn smått, før kildeloggen fra første dag, og la notatet vokse sammen med saken din.